MEK-INF 4210/3210
Modellering av strømning, varmetransport og deformasjon
English version
Offisiell emnebeskrivelse
Offisiel emneside H04 (med tid og sted)
NB: bruk bare offisielle emnesider merket 3210, ikke 4210 (de er ikke alltid oppdatert)
Start: tirsdag 24. august kl 9:15 i rom V414A (4. etg.) i Fysikkbygningen.
Løpende info om undervisningen
All undervisning skjer onsdager 9-12 (ingen undervisning tirsdager).
Hva slags kurs er dette?
Dette kurset gir en oversikt over matematiske modeller
(i form av partielle differensiallikninger) for væskestrømning,
varmetransport og elastisk/plastisk deformasjon.
Slike modeller er svært utbredt i industri og naturvitenskap, og
mange kandidater får jobb eller har master/phd-oppgave hvor de
kjører programmer bygd på denne typen modeller.
Kursets hovedmål er å gi grunnlaget for å forstå hva slik
programvare egentlig løser av likninger og hvordan man må formulere
problemet for at det skal kunne håndteres ved hjelp av programvare.
Modellene i kurset bygger på en kontinuumsbeskrivelse av naturen.
Dette er et veletablert fagområde, men den operative anvendelsen
av modellene gjennom moderne programvare er svakt dekket
i eksisterende universitetskurs. Kurset er derfor på mange måter
en moderne utgave av et tema som faglig sett har vært forelest
lenge i fysiske og teknologiske studier verden over.
Når vi bruker matematikk i kurset, tilpasser vi oss data-alderen
og antar at likningene i modellene skal løses på datamaskin. Dette
gir en noen annen problemløsningsteknikk og matematisk formulering enn
om vi er begrenset av å løse problemene med papir og blyant.
Dessverre er lite av denne teknikken dokumentert i bøker; foreløpig
er det snakk om "folklore" man plukker opp i forskningsmiljøer, i
industrien og fra artikler.
De som er interessert i å følge/ta kurset bes om å sende en epost
til Hans Petter Langtangen (hpl@simula.no).
Hvorfor bør jeg ta dette kurset?
-
Studerer du mekanikk eller geofysikk,
hører kurset med til "almenndannelsen" i og med
at det gir en oversikt over de viktigste modellene i fluid- og
faststoff-mekanikk og et rammeverk for å bygge nye modeller.
Dessuten vil du ganske sikkert møte kursets modeller
i jobbsammenheng.
- Studerer du fysikk eller astrofysikk,
har du en solid all-round utdanning i matematisk
beskrivelse av naturen, og mange fysikere havner i industrien.
Der er sannsynligheten stor for å møte på modeller basert på
kontinuumsmekanikk, noe fysikere normalt ikke har mye formell utdanning i.
Dessuten lærer du i kurset å beskrive naturen på en måte som egner
for å datamaskinsimuleringer; en må tenke annerledes når datamaskinen
skal løse problemet enn når det er papir og blyant som er verktøyet.
- Studerer du geologi og vet du vil møte på matematiske modeller
i studie- eller jobb-sammenheng, kan dette kurset gi deg en oversikt
over hvordan strømningsfenomener, varmetransport og deformasjon
beskrives ved hjelp av likninger og hvordan de fysiske problemene må
formuleres matematisk når de skal løses via datamaskinprogrammer.
- Studerer du beregningsorientert matematikk og numeriske metoder
for partielle differensiallikninger, vil kurset gi deg en oversikt
over hvordan slike likninger dukker opp og hva de brukes til.
Et spesielt viktig aspekt er å se hvordan et fysisk problem bør
formuleres matematisk for at det er godt tilrettelagt for numerisk løsning.
Hva trenger jeg av forhåndskunnskaper?
Først og fremst er det viktig å kunne kalkulus, lineær algebra,
skalar- og vektorfelter og ha brukt dette i en del kurs.
Begrepet spenning (og spenningstensor) står sentralt i kurset og
og trenger normalt noe modningstid, så det er en fordel om du har
møtt spenningsbegrepet tidligere, f.eks. gjennom MEK 2200/4200 (gamle ME 115).
Er kurset helt nytt?
Nei, det er en videreføring av ME 211 Kontinuumsmekanikk, men
meningen er å tilpasse kurset til en bredere studentgruppe enn
tidligere.
Målet er å lage et allmenn-dannende kurs i matematisk modellering
på master/phd-nivå som er relevant for alle studenter innen
matematisk-orienterte realfag.
Gir kurset lette studiepoeng?
Nei! Erfaringsmessing må det jobbes med denne typen kurs, men
med tilstrekkelig innsats ser man lyset og at kurset er relativt
kompakt og oversiktlig. Som mange andre mekanikk og fysikk kurs
er det vanskelig i starten og lett på slutten.
Mange studenter med svak bakgrunn for kurset har med jobbing
gjort det meget bra til eksamen.
Hvordan er undervisningen lagt opp?
Kurset består av to deler:
-
Del 1: Tilpasning og forenkling av generelle modeller for
væskestrømning, varmestransport og elastisk deformasjon i konkrete
industrielle og naturfaglige anvendelser.
Her er det sentralt å redusere antall dimensjoner, utnytte
symmetrier, fjerne neglisjerbare fysiske effekter osv.
Den resulterende matematiske modellen skal formuleres slik at
den er tilpasset løsning på datamaskin.
Dette betyr at vi ser på konkrete eksempler og oppgaver som
omhandler strømning, varmetransport og/eller deformasjon.
Vi tar utgangspunkt i generelle grunnleggende likninger (modeller)
for fenomenet som studeres og innfører ulike typer forenklinger
(dimensjonsreduksjon, symmetrier, neglisjerer effekter osv.)
for å utlede enklere likninger. I noen tilfeller vil de resulterende
likningene være enkle nok for å løses analytisk ved integrasjon,
men ofte må også de forenklede modellene løses numerisk.
I begge tilfeller legger vi stor vekt på å formulere det matematiske
problemet på en komplett måte, dvs. som et system av differensiallikninger
koblet med tilstrekkelig antall initial- og rand-betingelser.
Vi går ikke inn på detaljer i numeriske løsningsmetoder i kurset.
INF5620 (IN-NMFPD I), som går på våren, er viet dette temaet.
-
Del 2: Et generelt rammeverk for å bygge matematiske modeller for
(koblet) væskestrømning, varmetransport og elasto-plastisk
deformasjon.
Her foreleses sammenhengen mellom ulike strømningsmodeller,
varmetransportmodeller og deformasjonsmodeller, og hvordan disse
hører inn i et felles rammeverk bygd på massebevering,
Newton's 2. lov, termodynamikkens 1. lov og en serie
material-spesifikke konstitutive lover.
Fokus er på oversikt og forståelse av hvordan man bygger denne
typen matematiske modeller.
Hvem underviser?
- Hans Petter Langtangen.
Han er professor i informatikk og har
tidligere vært professor i mekanikk (UiO). Han har også utarbeidet
det meste av læremateriellet i kurset.
- Joakim Sundnes. Han har hovedfag i mekanikk, doktorgrad
i numeriske beregninger og er ansatt som førsteamanuensis II ved
Inst. for informatikk.
Langtangen og Sundnes arbeider nå ved
Simula Research Laboratory
i avdelingen for Scientific Computing.
Langtangen er også tilknyttet Physics
of Geological Processes (PGP), et senter for fremragende forskning ved UiO.
Undervisningen foregår i PGPs lokaler.