Teknisk programvare ønsker å sette sammen en klynge av linux baserte pc’er og bruke denne parallell-maskinen i gruppens forskning og undervisning.

Fram til 1995 foregikk numeriske beregninger i vår gruppe på skalare datamaskiner. Vi så imdlertid at parallelle maskiner var på gang og vi ønsket å sette oss inn i de metodemessige og programvareorienterte problemstillingene som er knyttet til å gå fra skalare til parallelle beregninger. Insituttet kjøpte derfor inn en Silicon Graphics-maskin med fire prossesorer. Maskinen ble kalt Modsognir og den har tjent oss godt. Vi har brukt maskinen i et årlig hovedfagskurs og den har tjent som "test-bed" for utvikling av parallelle applikasjoner for flere doktorgrad-studenter. Etter fire år med denne maskinen er miljøet vårt så godt etablert innenfor parallelle beregninger at all videre simulatorutvikling i gruppen nå foregår med tanke på bruk av parallelle maskiner. Det er videre utviklet en prototype-versjon av Diffpack for parallelle maskiner. Denne skal overtas og viderutvikles av Numerical Objects as for kommerisiallisering. Videre har vi blitt invitert av Springer-Verlag til å skrive en bok om parallelle applikasjoner i Diffpack.

Det er imdlertid rimelig å fastslå at Modsognir nå er utdatert som regneserver for vår gruppe. Fire prosessorer er ikke nok; vi trenger mange flere og langt kraftigere prosessorer for å holde følge med utviklingen i feltet. Også for undervisningsformål blir fire prosessorer litt vel akademisk.

NFR er i ferd med å etablere et konsortium som skal levere datakraft til tunge vitenskapelige beregninger i Norge. Vi har tidligere brukt og vi kommer fortsatt til å bruke disse maskinene. Imidlertid er det flere grunner til at vi trenger en egen maskin:

1. Vi må ha anledning til å gjøre målinger uten å bli forstyrret av tunge applikasjoner fra andre brukere.
2. Vi driver i hovedsak programvareutvikling, mens tungregnesystemet er satt opp for i hovedsak å tjene brukere med ferdige applikasjoner.
3. Vi må ha anledning til å kjøre ekstremt krevende beregninger over svært lang tid (flere uker).
4. Vi må ha anledning til å bruke maskinen i undervisningssammenheng for å bygge opp kompetanse knyttet til parallelle numeriske simuleringer.

Tungregneprosjektet på USIT er UiOs deltager i Tungregneprogrammet. Vi vil søke et nært samarbeide med dem for å utveklse erfaringer med de forskjellige teknologiene som brukes.

Bildet viser en Beowulf installasjon fra The Center for Advanced Computing Research at Caltech. De omtaler installasjonen som følger:

"The system is configured as two front-end systems and 114 compute nodes. Each of the 114 PCs in the system has:

• Venus Motherboard with 200 MHz Pentium Pro
• 128 MB RAM
• 3.1 GB EIDE disk
• 100 Mb/s ethernet adapter
• The front-end machine has 128 MB extra RAM and 8 GB extra storage space.
• 100 Mb/s switches are used for interconnect"

Videre slår de fast at: "It is now possible for a small research group to assemble a parallel system of up to 32 processors, using Pentium II processors, each with 256 Mbytes of memory, 3 Gbytes of disk, and capable of 200 Mflops per processor (peak), at a cost of less than $2,000 per processor, including the interconnection network."

Vi har samlet prisforslag fra leverandører av det nødvendige utstyret i Norge og gjengir tallene i et appendiks.

Ifi har hatt suksess med sin migreringsfilosofi som sikrer at alle maskiner blir brukt til de er fullstendig utslitt. Beowulf-teknologien passer veldig godt sammen med denne strategien siden komponentene i klyngen kan tas fra hverandre og brukes som maskiner på en terminalstue.